Carl Lewis ble dan store utøveren da han klarte å kopiere Jesse Owens prestasjoner fra 1936 ved å vinne fire gull på friidrettsbanen.
Den beste norske prestasjonen stod Grete Waitz for, som tok sølv i maraton.
Politikk
18 land boikottet lekene i 1984 etter initiativ fra Sovjetunionen, med den begrunnelse at sikkerhetstiltakene ikke var gode nok. Boikotten må imidlertid sees i lys av den kalde krigen og 65 lands boikott av OL i Moskva fire år tidligere. Romania og Jugoslavia deltok boikottet ikke lekene, og fikk ekstra applaus under åpningsseremonien.
Økonomi
Los Angeles-lekene i 1984 kan stå som et avgjørende vendepunkt i kommersialiseringen av den olympiske bevegelsen. Etter dårlige økonomiske resultater etter Montreal-OL i 1976 fikk Los Angeles lekene som eneste søker.
Men da et folkeflertall stemte nei til å betale lekene med skattepenger, oppstod problemer. Et forretningsforetagende med finanseksperten Peter Ueberroth i spissen la frem et budsjett basert på sponsorkroner, og arrangementskomiteen satte hardt mot hardt i forhold til IOC. "Take it or leave it". IOC valgte å skyve til side sine ikke-kommersielle prinsipper og få arrangementet i havn.
Tretti sponsorer betalte fire millioner dollar hver for å få sitt navn knyttet til lekene. 7-Eleven bygde den olympiske velodromen, McDonalds betalte det olympiske svømmebassenget, IBM stod for datautrustningen, Snickers ble the official Olympic snack, Coca-Cola the official Olympic drink, og Levis ble offisiell klesleverandør for det amerikanske laget.
Arrangementet var glimrende. Sponsorene fikk god medieprofilering, magasinet Time utkåret Ueberroth til Man of the year, og IOC mottok en pen slump penger som ble bokført som overskudd på lekene.