– Å kunne levere et sånn OL-løp er bare helt spinnvilt. Jeg kjente at det gikk fort, men 45,9 er kanskje litt drøyt, sier en spøkefull og meget glad Karsten Warholm når han møter den skrivende norske pressen etter verdensrekordløpet i OL-finalen i Tokyo.
Da hadde han brukt nesten to timer på å komme seg fordi alle TV- og radioreporterne fra alle verdens land. Alle ønsket en bit av den norske gullgutten etter det utrolige løpet.
– OL er spesielt fordi det går så sjelden, og tilfeldighetene skulle ha det til at det var det eneste jeg manglet i samlingen min, så jeg hadde selvfølgelig veldig, veldig lyst på det. Jeg visste at jeg måtte løpe ut av sjela mi for å klare det, og det gjorde jeg, sier 25-åringen.
– Jeg trodde ikke det perfekte løpet eksisterte, men i dag er jeg faktisk litt i tvil, fortsetter han.
Her løper Karsten Warholm inn til OL-gull og ny verdensrekord. Foto: Geir Owe Fredheim
Synes synd på konkurrenten
– He freakin’ did it, sier Warholms argeste konkurrent, sølvvinner Rai Benjamin fra USA, til pressen.
Han kunne ikke helt tro at tiden 46,17, som er bedre enn verdensrekorden Warholm satte på Bislett 1. juli i år (46,70), kun holdt til OL-sølv.
– Jeg så 45,9 og tenkte bare «what the hell?». Jeg løp 46,1 og tapte … Men jeg er glad for å være en del av noe historisk. Karsten er utrolig, sier amerikaneren.
Selv synes Warholm synd på Benjamin.
– Jeg synes synd på Rai som får en sølvmedalje på 46,17 – han fortjente også gull. Med all respekt, det er mange dårligere utøvere enn han som kommer til å få OL-gull.
Karsten Warholm visste at han trolig måtte sette ny verdensrekord for å vinne OL-gull. Han fikk rett. Foto: Geir Owe Fredheim
– Verdens beste trener
Gullvinneren forteller at han og trener Leif Olav Alnes hadde alle scenarioer for finaleløpet planlagt.
– Jeg og Leif la en plan, og i dag vant vi på strategi, og det er sjelden man gjør i sprintløp. Jeg tror vi hadde gått gjennom alle scenarioene som kunne skje, og jeg føler at jeg hadde alle løsninger i ryggmargen. Det betyr ikke at vi kom til å vinne, men vi visste – og vi hadde troa – på at vi var på nivå med de aller beste, og til og med litt bedre. Og når vi da klarer å vise det i tillegg, så føles det ekstra godt, forteller Warholm – som er opptatt av å bruke «vi».
– Vi er et lag. Leif er en mann som helt seriøst fortjener dette så sjukt. Jeg tror han er verdens beste trener, og jeg stoler sånn på han, sier den olympiske mesteren, som også takker lagvenninnen Amalie Iuel.