– Badminton er blitt en del av meg, forteller Helle Sofie Sagøy. – Før var det kanskje mer en del av hverdagen, men nå er det livet mitt.
Paralympics-debut under annerledes omstendigheter
Når Sagøy inntar badmintonbanen i et Paralympics for første gang, skjer det midt i en pandemi og under strenge smitteverntiltak. Men det legger ikke en demper på opplevelsen for den blide jenta fra Klæbu.
– Det var mange inntrykk de første dagene. Jeg har jo aldri vært med i et Paralympics før, så for meg er det helt supert. Jeg vet ikke om noe annet, så jeg tenker egentlig ikke over at det er litt annerledes, sier hun.
«Alene» på landslaget
Selv om Sagøy er den eneste parautøveren på landslaget, føler hun seg ikke ensom av den grunn. Hun forteller at hun føler seg som en del av både klubben og forbundet, i tillegg til at hun har hovedtrener Sonja Wåland som sparringspartner.
– Jeg føler ikke at det bare er meg. I tillegg får jeg veldig god matching siden jeg kun spiller med dem som ikke har en funksjonsnedsettelse, sier hun. – Det er absolutt en fordel for meg.
Med seg til Tokyo har Sagøy hovedtrener Sonja Wåland og manager/sparringspartner Marlene Wåland. Utenfor banen er Helle og Marlene gode venninner, men på banen er det «business». Sagøy tror det er positivt at de har et såpass godt vennskap utenfor banen.
– Det er en fordel at man tør å være ærlig. Man kan åpne seg og si det akkurat som det er. Vi har stor tillit til hverandre, forklarer hun.
En idrett i vekst
Badminton har vært en OL-gren siden Barcelona 1992, men det er først i år at idretten får sin debut i Paralympics. Det synes Sagøy er stort.
– Parabadminton er egentlig en ganske ny idrett. Vi har bare vokst og vokst, og vi fortsetter å vokse. Derfor er det helt supert at vi har fått plass i et Paralympics slik at vi kan vise oss frem og bygge idretten til å bli enda større, sier hun.
Foran Paralympics-debuten er det mange tanker som går gjennom hodet på den unge badmintonutøveren, og hun har planer om å ta med seg så mye erfaring som mulig fra Tokyo.
– Ambisjonene mine er å ta en kamp om gangen, og ta med meg masse lærdom videre til Paris 2024, sier hun. – Jeg tror egentlig at det er veldig mye som kommer til å gå gjennom denne nøtta her når jeg skal spille, men jeg skal prøve å holde meg til fokusområdene og tenke på det jeg selv skal gjøre, avslutter hun.