Toppidrettssjefen fortalte et stort mediekorps hvordan Olympiatoppen jobber for å utvikle en felles målsetting for en hel tropp. «Det er ikke en «tenk på et tall-øvelse», det er derimot kalkulerte vurderinger og diskusjoner basert på erfaring, og i fellesskap med idrettene.
- Den enkelte utøver og det enkelte landslag vil ha sine målsettinger, og dersom vi summerer disse, ville vi fått et helt unaturlig høyt tall. For at alle skal føle tilhørighet til den felles målsettingen, så er dette tema på fellessamlinger og i faglige møter. Vi skal være ambisiøse, men vi skal også være gode venner når vi kommer hjem, sier Tore Øvrebø.
- På dette grunnlaget har vi sammen kommet til at seks medaljer i Paralympics og åtte medaljer i OL, er passende ambisjoner, avsluttet Øvrebø og la til at like før han gikk på scenen, kom det anerkjente statistikkbyrået Gracenote med sin OL-spådom, som sier at Norge tar åtte medaljer i Paris.
Hva ønsker idrettene i OL?
Før toppidrettssjefen presenterte målsettingene, hadde Hanne Staff, leder for prestasjon og utvikling, en gjennomgang av hvordan Olympiatoppen jobber med landslagene inn mot OL og Paralympics. I forberedelsene har Olympiatoppen utfordret sentrale landslagsmiljøer og landslagssjefer på hva som er av avgjørende betydning for at de skal lykkes i Paris. Deres svar var:
Optimale trenings- og restitusjonsmuligheter for utøverne
Optimale arbeidsforhold for trenere og ledere
Godt bomiljø med fellesskap/møteplasser
God tilgjengelighet til nødvendig kompetanse for prestasjon (lege, fysioterapeut, ernæringsekspert, psykolog, medierådgiver)
- Dette har vært nyttig for Olympiatoppen, slik at vi kan spisse vårt bidrag til idrettene. Det er umulig å lage et system som passer som hånd i hanske for alle. Det er ulike behov i en idrett som vektløfting, med én utøver, og håndball, som er et lag med 15. Vår jobb er å optimalisere opplegget basert på skreddersøm. Men det som er felles, er at alle fremhever et godt miljø og behovet for å ha frisoner og hyggelig samvær når man ikke trener eller konkurrerer, sier Hanne Staff.
«Best forberedt!»
Staff trakk også fram viktigheten av å være forberedt på høy varme, dårlig luftkvalitet, samt systematisk jobbing for å unngå sykdom og skade. Her fortalte hun at Olympiatoppens helsescreening av utøverne er helt avgjørende.
- Alle utøverne til OL og Paralympics skal innom Olympiatoppen til helsescreening. Dette jobber vi med i flere år i forveien. En screening handler om å få kjennskap til utøvernes helsebilde, forebygge sykdom og skade, samt ha kontroll på eventuelle utfordringer og skavanker inn i OL og Paralympics. Det viktigste er å unngå avbrudd i treningen inn mot lekene, Sier Staff.
Ifølge lederen for prestasjon og utvikling, har Olympiatoppen et mantra om å være «best forberedt» til OL og Paralympics. Dette med utgangspunkt i Olympiatoppens kjerneoppgaver om daglig treningskvalitet, relasjoner i lagene og konkurransegjennomføring.
- Vi ønsker å være best forberedt, det gir trygghet. Hvis vi er godt forberedt på det som møter oss, har trent godt, har gode relasjoner og kontroll på hva som møter oss i konkurransene, så gir det en konkurransefordel. På den annen side, er ikke toppidrett trygt. Man må tåle å stå i usikkerhet, men usikkerheten håndterer man bedre om man er godt forberedt, sier Staff.
Høy kvinneandel i Paralympics
Cato Zahl Pedersen er Olympiatoppens leder for Paralympics-troppen til Paris. Han orienterte om situasjonen for kvoteplasser og hvordan troppen trolig vil se ut når lekene starter i slutten av august.
- Vi regner med å bli 17-21 utøvere og har en god balanse mellom kjønnene, faktisk inntil 60 % kvinner. Over tid har vi hatt en høy andel kvinnelige utøvere i Paralympics. Om lag én tredjedel av de paralympiske deltakerne vil være førstegangsdeltakere. Det gir en fin balanse mellom erfarne og uerfarne. Vi regner med å delta i sju-åtte idretter og ha to til seks flere deltakere enn i Tokyo, forteller Cato Zahl Pedersen.
Til OL er det forventet at troppen blir på rundt 100 utøvere. Pr. i dag er 17 idretter så godt som klare, mens fem står på vent. Det kan se ut som om kvinneandelen vil bli omtrent 40 %.
Olympiatoppens budsjett for OL og Paralympics er på henholdsvis cirka 11 millioner kroner for OL og 2 millioner for Paralympics, men på grunn av finansielt bidrag fra IOC og IPC, vil de reelle kostnadene bli noe lavere.
Uttaket skal preges av trygghet
Uttak av utøvere til lekene er en viktig del av prosessen og samspillet mellom landslagene og Olympiatoppen.
- Vi bruker god tid på uttaksprosessen, har god dialog med utøverne og trenerne, og sørger for at utøverne vet hva som gjelder og kreves. Prosessen skal preges av trygghet og transparens, slik at utøverne vet at dette blir gjort på en ordentlig måte. Vi vet at dette betyr mye for dem, så det er viktig at vi tar dette på alvor, sier Tore Øvrebø og understreker at hovedkriteriet for uttak, er å kunne dokumentere plasseringsmulighet blant de 12 beste.
Uttaksdatoene er satt til 14. mai, 4. juni, 3. juli og 7. juli. Det siste uttaket vil være navn på spillerne i håndballtroppen(e).
«Blir det leker, så drar vi»
Sikkerhet er et tema som går igjen foran lekene i Paris. Dette er spesielt aktualisert gjennom den planlagte åpningsseremonien til OL, hvor alle deltakernasjonene skal fraktes med båter nedover Seinen. Sikkerhet og beredskap er alltid en viktig del av Olympiatoppens forberedelser.
- Vi ser at det dukker opp bekymringer foran lekene, det er en tradisjon når lekene nærmer seg. Det er de franske myndighetene som er vertskap og har sikkerhetsansvaret. De er ikke alene, og har IOC, arrangør og FN i ryggen. Fredsperioden under OL/Paralympics er fortsatt en del av politikken. Sikkerheten er altså godt ivaretatt, så vi holder oss til prinsippet om at «blir det leker, så drar vi», sier Tore Øvrebø, og legger til at også de norske troppene gjør sine sikkerhetsmessige forberedelser gjennom samspill med PST, UD, ambassaden i Paris, samt egen beredskapssamling og beredskapsplan.
Sommer-OL i Paris arrangeres fra 26. juli til 11. august. Paralympics avvikles fra 28. august til 8. september.